Nord-Trøndelag, Vikna, g.nr. 29,4. Stn. v/skb. 
Her fortelles om ei kone som hette Olava Olsen. Hun var lita og 
tynn. Hun var ei modig kvinne og sterk som en  kar. Hun var : 
skogen lom vinteren og hugg tømmer. Hun hadde eitrøye og skjørt 
på sig men kasta det av sig. Det var slik kulde at det var nesten 
uråd à komme ut. Hun hadde ikke annet mat enn frosset grøt og sur 
melk med sig til skogen. Hun hadde lyst hår, men hun fikk sort 
hår til sitt siste. Hun mistet alle sine tenner i sine eldre år, 
men til slutt vokste det nye tenner i steden. Hun var 103 år 
gamel da hun døde. Hun har budd på Vangen.