g. 
te stulle sog att og fam: "Dæ'æ kje berreda, 
at og 
å 
ligge so vondt, sa'n, men dæ so logpuse 
er aun. 
i ne 
kjende eig 
ei loppe, som beit 
meg tri vendur, so eg vakna, sa'n. "Der 
høyrer du, sa . te kjg han vører dæ 'skje mævr 
hell som ei loppa bit en, sa'n. So skulde 
g. etter væken, men fo hadde b. so foe byttur 
at g ikkje oke laa dom. So fa'n dæ: "Har 
då kje ande hyttur, sa'n, "so gjeng eg skje etter 
vætten, dæ berre som dei smaytdenee, og 
hedde åt saueme, me og va hjå mor" saa 
"Ja, mo veit, og kje, hot eg ska bruka deg te," sa 
b. "Då æ fer frerk få meg", san, men vidu 
no rese, so væ nokk da best," sa'a. "Eag 
æ nanig te ren, fyør åre æ ute" sag"seg har 
fest meg på ettt ar, og dæ e dæ skåm og da 
ja fyrr", sa'n, "men æ du so nenig 
te de 
so far eja resa likevel, men lona mei vi eg 
ka fe heile åre", sa'n. Ja, dæ skulde 'n 
få, og begemann væ gla te, han blein' krge 
N f I, nr 47 
(Gunnar Aarmoti etter bestemor si) 
Ein 
mann 
at mærkja etter 
ve. So kom bjønnen og ville ha hesten hæss. 
"Ja, far eg lov i kjøyre huum detta velasse, so pken 
eg koma uppatter mæ fkekten" Jo," so get mær, 
so dæ va falt remt. So kom ræven: "Hot o. du 
græte fer å" Mann sa dæ. "Ja må eg få ei gåde 
steik, ska eg frelje hefter far der" Ja dæ skulde'n. Jo 
va ræven mæ uppatt, og sette og i lia. "Fal'n