hass, som æ fallen i eit hol?" Ja, mann
skunna seg afsted. Gramen fyri og nedum
ette. Men so sa mann: "Nei no orkar eg
ikkje fluga leng." Da han gjekk tebakres,
vart han var'e kakustykkjen, og so pluk
ka han eit her og eit der. "Hot æ dæ
mann gjere?" spurde kj. "Å han plukkar stein,
han vi slå deg ihel, fe han veit, du ligg
i
daskri
mæ grannen", sa Sløg. Kj.
heimette. "Hot flyg kj. fyre?" spurde mann.
"Dæ æ eld lans i bastova; du far nøgte
deg" sa guten. Mann ette. So skreik
kj. : "Å hjarte vene, sla meg ikkje ihæl,
sa ska eg aller liggjæ mæ graanen vor
meir!" So fekk mann vitå dæ.
sl. Ross under K
SvmM-Wangen V
Guten mæ bikkjunne.
(Fotråld af Eivind Aarlia, Aamodtdal)
J Madsen Folkeminder fra Hanved Sogn, p. 29.
Dæ va ein gong ein gut, som gjekk å russla ette
landevegjen. So møtte'n ein gamal mann, som
Som va slik, at nån'k bredde'n ho
ha'e tri svære bikkjer, eit svær og ein duk
Ja no æe eg so gømøl, eg, at gjer ikkje mæ
no kann du få da
dætta'ne lenger, dru fær ræka dæ du no" sa'n.
og sjå om du kann frdia Kongitorkjenl
"Og so far du ganga ti Kongsgarden", sa'n. Guten
so gjore. Te notte kom 'n ti huskjeringje' ti
kongen. Ho sat og gret. "Hot græter du fyre?"