Je Nyerup, s. 231
Hulderongjen
(Fort. av Gunnar Knutson Aarmoti)
R. efter
Kari stafshælla,
Jofr. paå en episode (s. 39/5) af
"Oskelabben og asnet", Sopundre s. 35
Jofr. Friis, Lapp. æv. nr. 20.
N. f. I, 2 utg. s. 452, var 1 (til nr. 37)
Dæ va ein mann, som va so fattik, og
so lågå kj hanoms ti. So fødde ho ein
Ho
gut
og han sa' dæ: "Ni de gje meg klær og noke
mat, so på eg rese eg?" sa'n, "og syns her æ so
mange fyrr." Og damæ gav dom 'n noko met
og so seste 'n. So hadde'n ei børse dan guten,
og da 'n kom noko langt burt i s markja, so
trefte'n ein hulder ongje og ein lindasorm. So
ville den lindarormen drepa hulderongjen, og dæ
mæ skaut guten ormen. So sa' dæ hulderongjen.
"Detta ska då så få godd fer, for du hjølpte
meg", sa'n. So gav'n en ein pipe te blåse
ti seg somange fuglar 'n vilde, og ein pipe
te blåse ti seg so mange bjønnar'n vilde,
og ei pipe te blåse i, når dæ gjeld på livet gu
tens, so skulde hulderongjen koma å hjølpje'n.
"No far du følja mæ hem ti'n far. Ho set
han fram ei rett fyri deg, men so må du
segja. Detta æ 'kje etter min stand, set fram
ei aen rett, dæ etter min stand. – So set 'n
fram ei rett te, men so må du sea: "Detta
æ 'kje etter min stand, set fram ei aen rett
D'æ etter min stand. So sat'n fram ei d rett
te og so ska eg taka|ein bete fysst, og sia må
1) Med den sidste pube jofr. Liebrecht Zur volkskunde 471