Full text: Æventyr, segner, o.s.v. optegnede sommeren 1878 (i Aarmotdalen og Bøherad) 1878 Bø T

N.f. I, nr. 37 
(Gunnar Aarmoti, efter bestemor) 
Ein gong tri gutar, som foreldi døyde frå, Den 
ugste 
var 
å kongsgarden å tente. Da' høyrde, forelda 
va dæue, so kom'n heim sog ville ha drv. "Ja d 
kan ta, kåkka du vi av dei tri merrinne, som 
gjeng nei jordet." Guter dit. So hadde dei folja 
alle senæ. So sa den eine fåtan, "Ni du no 
då ikal dei andre fålåne, og la mog suga 
esane, so fka du gå helt, når ære æ ste 
da, g. so gjøre. Do kom 'n att, da are va 
åte, og so var de slik hest, som ingen hadde 
set fpyr. So bad'ng om 'n fekk ha'å i kogse 
garden. Ja. So fridde g ti kongsdottera. 
kome'n frygne ho tri vendur, skulde'n fa 
henner. So spurdear hefter. "Jå unn på banten 
sa hesten der ligg tei durbrå 
; tak dæ, som 
ligg næenft vaggen og tak ein knin, og gjer, som 
du ville kløyve dæ, da'n, so æ ho gla, ho fkriker: 
Sso gjøre (fortalle egjen, 
kvarledes 
g - "So hadde 'n feem ho, 
So knde venda sa hefter. "Ho har ho gjørg ent f. 
seg i skåphælfen, du fær gå dit og da ho fam 
at!" G. so gjøre (fortalles - ) 
So traa vende 
fandt 'n tes au, 
ei ptyguklokke 
feren eg sgen ikkje ikug, hor 
te ladde gjort av fig dat. "Jeg, so matte'n ikkje 
ha ho enns," so fruldig gjogne seg tei vender. 
Dantt ha'n dag so matte'n ikkje ha ho, men 
fandt ho 'a ikkje, so måtte 'n ha ho. So gjøre 
hesten 'n so liten, at 'a sat'n