Full text: Segner oppsk. av lærarskule-elevar 1913 1913

,daa ,det leid paa kvelden. Gardsfolket vort mykj 
attesame for dette, og raodde ses faa noko slekt 
Men han var trulheiga, og daa klokka nar halv 
tolv, rusla han aat Uldhuset. "Kven er dette 
spurde Guftekallen daa Ger fleig enn gjenom 
eldhus døri. "Aa, det er berre en kar nedaupaa 
Gysse, snara Per. "Dei der ikkje at eg vil ha ro 
Desse tider sa gamlingen med illskelegt mole 
Jau, eg hev nett høyrt noko um det, difoskjen 
eg no og vil sjaa kva storkar du er," sa feø 
Daa rann det elt i Tuftekallen. "Aa er det soleis 
Dei kjem, sa han "so skal eg so visst seisa deg da 
Hor ledde seg som ingen ting var, og fak til 
aa gjera upp eld i smitjegruva. - Eldhuset vor 
brukt til smitja den fiste tidi, og der var foluis 
baade sted og grung. Tuiflekallen grunta paa 
kva fer no etlar sig til, med De han gjorde 
upp eld. Det var ikkje fritt far anna inn 
at han tok til aa ræddast so smaatt 
Han tenkte det var best aa løyna seg so con 
ge, og han smatt difor inn i ei not som 
laag aurt i ti kraa. Men Fer gaadde iat 
noko rørde vnd nøte, og skyna det maatte 
vera Guftekallen som hadde frenne til løynestad 
Han tok difor nøte, og lar brenne paa stedet 
So fann han gram seg ei drustelig sleggja, og 
slo til noti so det berre Nok i smitja