Reksteren, Sunnhordland. 
Storormen 
Denne segni eg her vil fortelja er det 
visst mykje sanning i. Det liver endaa gamle folk heime 
som veit aa fortelja hendingi etter foreldri sine, og i deira 
tid skulde det ha gjenge for seg 
Det var ein grysjelig stor avm som med 
ein gang kom til syne i marki straks sunnanfor der eg 
bur. Ingen hadde høyrt gjete honom fyrr nokre støls 
gjentor vart var honom ein dag. Han hadde stukke 
det frasande andlitet sitt ut or ein brake, og gjentome 
vart mest vitskræmde. Dei la paa sprang heim-att og 
fortalde denne fale syni. Men ræddhugen deira hadde 
gjort det fælare enn det var, meinte folk. Men seinare 
var det mange som vart skræmde av hanor, og daa laut 
dei sanna det gjentorne hadde sagt 
Denne ormen var ei tid ei sann bygdeplaaga. Dei 
kunde høyra blaasingi av honom lang veg, og folk var 
reint skræmde. Ingen av gjentore vaaga seg paa stølen 
som ventande var. Men det var ikkje frægare med karar 
ne heller. Det var rett nok ein som skulde ha vaaga 
seg til hogge ved ute i marki; men det var ikkje