Eg hev bedt henne godmor fortelja 
meg ei sogafraa gamle dagar. 
Nei ho veit ingen ting til fortelja, 
sigjer ho. 
"Aa jau", bed eg, "eit eventyr eller 
noko sovore. 
"Eventyr" segjer ho, – dei fortel 
so mykje som skal vera sant ne, 
– eg tykkjer det høyrest ut som 
eventyr mykje av det, eg. 
Men det var kann henda likso 
mykje av det slaget fyrr som no. 
Daa trudde dei, at folk kunde verta 
bergtekne og sovore. 
"Hev det vore folk paa vaare 
kantar, som var bergtekne?" spyreg.