han opp den gute mjell, 
Så Keten på hemedt 
13 
over hendes brøst: 
strag å 
"A statt no opp du skjønne jomfru, 
(vera) 
Skia ska blive din tyst. 
(igen 
løge fjeld, 
"Kong 
stende 
Åtseste seg på køgan vers 
ser seg at så vise. 
14 
å såg seg over dens vide 
"Å enten æ H. kjei eller brei, 
mæ 
fer sola skin onder hanoms skier. 
odeikkje 
La H. kjei eller vrei, 
15 
for sola skin andee hanomsskier, 
men etter kjem'e den gamle gomåna, 
ho e 'kje så go å bie!" 
kunde ikke længer; nen havde hørt visen fortsat således, at 
(å dæ vå da den skjønne jomfru 
12 
Jomfruen blev så forfærdet, 
dæ ho hørde gjern tale, 
rak 
da falt ho au af skia ned, 
te jordanuti ein dvale 
(Kjem så for seyg 
Fuge H 
K.o Å tvi så for i deg 
(ditt ljvr 
tvi sa ford i deg: 
du stæl bor mitt søll og gill 
for 
(vene 
(messt fer). 
og da mitt onge vev 
bbort 
3) 
Så tok han mæ seg den skjønne jomfru 
og dæ va imot gyvrasde vilje