Å. S. Igjenom dynnanne steig, 
å dom visste 'kje ana, hell sola ho skein. 
Å I. skjenkke den mjø, så varm, 
å havfr. somna i Unebretts arm. 
Å G skjenkte i mjø å i vin 
te havfr. Jomna i gullstolen sin 
(Så flygtes de; men eg kjem ikkje ihug meir; 
[handeikeste. Greinkorgruse sanne (iesjord.. 
nint 
H herrar riie en yften gaard) stud 
att itt haven her bjøn til hund. 
forefeigen 
vore de og ikkje rædde 
Allkoltar 
gsår de vefakdig blædde 
søm oe 
Å S. va nå ´kje beltestor 
ho slengde ikring sig den røde gullsnær. 
Å S. hadde på seg den røde silkeserk, 
å dæ voro ni møyars håndeverk. 
O. hadde på sig kj. så rau, 
saum 
å gulle 
Å hanfr. slo ti 9. på goitand kinn: 
"Å ska du sa sværa havfr. din. 
Å I. hadde på seg kjølen så blå 
å gulli dæ låg etter hver den trå.