lader sig vel oppløgje" 
Ho va rike folk ome på Vkt 
å mange som midsonde dom. 
(Alse Ufer. 
Når borna 
skrike fer dæ, dom har 
klæmt seg hell 
sligi 
seg hell nokko slikt, så blæs dom 
på fingen (hell der dom har vonnt) 
å si 
"Skjerra skråta 
bjønnen fråtå 
merra feis 
legg på ein lammeløgt: 
imorgo æ dæ attegrødd. 
Åsså ska dom stróke mæ stål (ein 
kniv hell slikt) på der dom hari 
sligi seg, sa ska dæ 'kje. trøtne. 
Ase minnas, at dekom ei kjæring. 
te mor hennars's å fekk skråka 
ei enod søfju; ho ville bruke dæ te ein 
ring 
å ha på fingjen 
for ikta (gigt), å te den måtte 
dæ arvesøll fra 9 kjæringan.