Buskerud, Sigdal, gr. 85,
en. fol. 19).
Bergankielen (en vik). Om denne er det et gammelt sagn som fortelle:
at nogen tyver som var forfulgt vilde søke å komme over fjorden der
fra. De slapp også unda men tyvekostene, gull og sølvsaker, som de
hadde i en kobberkjel, blev senket ned i denne viken. Kjelens henker
hadde de stukket en børse igjennem og bar den mellem sig. Det er mu
lig noget sant i sagnet, for min oldefar fant en lang rusten børse
pipe der engang han badet sig. Vi har en stubb av den her ennu. Da isen
om høsten legger sig nogen dager senere dernede, sier man, når det
damper av vannet, at det koker i Bergankielen