Å litt lansagtig så he æg vore 
o siål så heve æ skammæ bore 
Ut litt – – må æg bli 
dæ vant um presten kann sei sæ fri 
Å huttetn for den silkjebrunen 
Den 
ftan 
må me ha når me ri å tune 
Å snille gjenta slå i ein dramme 
for her å guten som svelgja kann 
Når og kjænne på Kjyrkjebokkje 
så spøre alle kven eige Blakkjen 
Og svara te som æg sad i drom 
han eige Blakkjen som hell i tøm 
A æ de så de vil og ska kvea 
o heile sellskape ska æg glea 
o æg ska kvea o dæ for kar 
ein dram for verse dæ vil eg ha 
Mannen han slo te kvenna si mæ neven 
o dæ såg eg på. 
For andre sa 9 
gjer du de 
i da fort o fint 
men for mæg sa – – grovt o seint